St. Hans

Vi juksa litt denne helgen og dro til hytta for å feire St. Hans litt tidlig.

Men først bakte jeg litt julekake og urteloff. 

På vei til hytta, tok jeg med med ett par cacher. Fant dem relativt greit.

Rundt hytta blomstrer det flott nå.

Været var ganske bra hele helga. Selv om det var litt skyer og pittelitt regn 
innimellom. 

Golfbanen er klar.

Vi var ute å fisket både lørdag og søndag. Og det ble litt fisk begge dagene.
Jeg fikk en torsk også, men den fikk slippe fri igjen. Det er ikke rette måneden for 
torsk. 

Det ble en liten gåtur på søndag. Her er huset i ferd med å tape for
naturen. 

Vi gikk en runde vi ikke har gått før og endte opp i ett nedlagt steinbrudd.
Her har de brukt diamenttråd for å kutte i fjellet. Det ser nesten ut som om
noen har bygd hus uten vinduer her. 

Her er det litt kunst.

Dårlig “fundament”.  :O) Det er jo store sprekker nederst i veggen.

Jeg tror neppe disse kommer til å bli flyttet på med det aller første.

Skulle det være en lastebil med egen hage bakpå?

Vi fant en buss også, med en litt original førerstol.

Jeg vil gjette at når noe kommer å skal hente denne, er den flere meter over bakken.
Furuer vokser fort.  

Det er en og annen Nattfiol her borte. De er ikke alltid så lette å se, men man 
kjenner den nydelige duften på lang avstand. 

Han en flott, ny uke! 

NDFI – Dag 7 og 8

 

Så var det på tide å komme seg hjemover fra denne flotte turen.

Dag 7 var vi bare til sjøs.

Her bodde jeg!

Bilde fra gangen i båten.

Spillerommet.

I løpet av dagen ble den en fransk hot dog og en Polar Bear på dekk.
Og så gikk noen av oss for å se en film. Det ble The Secret Life of Walter Mitty.

Det morsomme er at noen sener i filmen er spilt inn der båten lå når vi var på Island.
I filmen går det ikke så bra med plassen. ;O) 

Så var det siste middagsbuftet.
Og da disket de opp med vikingbuftet. 

Det var som vanlig masser av mat å velge mellom.

Her var det bare å peke på det man ville ha av kjøtt for å få en bit.
Det var litt vanskelig å ta med en helt gris ned til bordet. 

Kul pynt!

Litt sau noen? En av mine medreisende fikk lurt en danske til å prøve dette.
Stakkars mann! 

Vikingdessert.

Servitørene hadde kledd seg i vikingantrekk for anledningen.
(Takk til Elisabeth for bildene) 

Etter at alle var mette og vel så det, fikk vi utdelt att kult vikingkrus og en boks
viking-øl på vei ut. 

 

Dag 8

Da var vi nesten hjemme igjen. Men først båtbytte i Hirtshals.

Vi fikk også denne gangen litt tid i byen før innsjekking og her var det
virkelig folkefest. Det var jo pinse!

Nede i havnen var det en variant av Ta sjansen. 

Mange mer eller mindre vellykkede båter var med.

Denne var ikke med, men den var så liten og søt at jeg måtte ta bilde av den.

Noen båter mistet både årer og mannskap i det de traff vannet.

Mens andre kom seg greit avsted.

Og etter en del om og men, kom de jammen til mål også.

Og til slutt ble de dratt opp på land igjen.

Man kunne være med å dytte hverandre i vannet også.
Disse som demonstrete var de eneste vi så gjøre dette. 

 

Så kom båten vår og vi dro for å sjekke inn.

Tusen takk til alle som var med på turen.
Og en spesiell takk til Nina, Elisabeth, Hans Cato og Ingvild Ellinor.
Dere var ett helt supert reisefølge!
Og takk til Ragnar som var en meget hyggelig og dyktig sjåfør. 

 

NDFI – Dag 6

Da var vi igjen på vei tilbake til frodige Færøyene og nok en 
liten busstur. Selv om vi synes vi fikk sett mye på de to dagene
vi var her, var vi bare på 3 av 18 øyer. 

Mine koselige, svenske venner.

På kaien plukket vi opp giuden vår.
Politiet har så lite å gjøre her at det ikke er uvanlig at politifolkene
jobber som guider på si. Vår jobbet ikke i politiet.  :O) 

Så bar det avsted.

Beklager litt dårlige bilder, men det begynte å bli mye mosa innsekter
på vinduet etter at vi var på Island. 

Ved siden av flyplassen var dette lille tårnet fra krigens dager som nylig var 
restaurert. 

Flyplassen selv ble bygget av britiske styrker under 2. verdenskrig og den ble ikke
åpnet for sivil trafikk før i 1963. 

Vi stoppen i bygden Gásadalur. Her var det ca. 14 innbyggere og
minst 6 gjeterhunder.
Bygden er omringet av 3 ca. 700 meter høye fjell.
i 2004 ble det bygd en ettfelts-tunell gjennom fjellet, før det brukte man helikopter eller
gikk over fjellet for å komme seg noe sted.
Postmannen gikk over fjellet med post til dem 3 ganger i uka.
Han fikk jammen trim!

Ett gatenavnskilt hadde de også. Og en hund passet på at det ikke stakk av.

Hundene måtte ha misforstått litt. Nede i den midterste klippeavsatsen her
var det en sau med lam. 

Hvordan de kom seg ned og ikke minst opp igjen, kunne vi ikke forstå.

I Bøur ble det en stopp og “byvanding”. Her holdt de på å gjøre klart til
feiringen av danmarks nasjonaldag. 

Tindhólmur. De fem toppene på øya heter Ytsti, Arni, Lítli, Breiði, Bogdi.
Det er ingen som bor på denne øya lenger.

I følge legenden skal det ha bodd en familie på øya. Mens faren var ute å fisket,
skal en ørn ha tatt barnet. Moren skal ha klatret opp til ørneredet og reddet barnet.
Men ørnen hadde da hakket ut øynene på det og barnet døde av skadene. 

På slettene på utsiden av “byen” beitet dyrene. Julemiddagen….

Ett par færøyske ponnier.

Og selvsagt sau.

Noe poserte kunstnerisk med sin flotte ull.

Mens andre bare hadde en bad hairday.

Stilig husnummer.

Nede på stranden var det ett båthus og jeg fikk tatt dette bildet
gjennom en sprekk i døra. 

Bíggjar Kirkja.

Og i spiret var det lunsjtid.

Alteret.

Og mens jeg fotograferte planter, fotograferte Nina meg.  :O)

Opp bakken og tilbake til bussen igjen.

Været var flott, men disen lå tett utover havet.

De hadde noen vindmøller på øyene og skulle bygge ut med flere.
Men de måtte ha ekstra sterke vindmøller som tålte vind i over 100 km/t. 

Her er de tomme lokalene til NATO sitt tidligere radaranlegg på øya.
Det går nå diskusjoner på om de skal brukes til. 

En siste stopp på turen for å nyte utsikten.

Flott utsikt til Koltur!

Koltur er den minste av de bebodde Færøyene, med 2 fastboende innbyggere
per 1. januar 2009. Det er ingen bygder på øya, men bebyggelsen dannes av fire
gårder, fordelt på to grender, hvorav kun den nordligste er bebodd.
Særlig den sørligste grenda er holdt for å ha stor historisk verdi, og er i
dag stelt i stand og brukt som friluftsmuseum.

Båten lå å ventet på oss når vi var på vei ned fra fjellet til Torshavn.

Ett av hele 4 lyskryss på øyene. Torshavn har 3 av dem.

Avgangs/ankomsthallen.

Etter en flott dag med masse sol og opp i 15 grader, var vi på vei hjemover:
Solnedgangen var flott! 

NDFI – Dag 5

Da våknet vi opp til en ny, spennende dag på Island.
Skyene lå lavt over fjellene som i går, men vi var lovet mye bedre vær.
Og selv om det ikke virker sånn på bildene kanskje, så hadde vi en god del sol
denne dagen.

Vi hadde god tid, så jeg ruslet en tur i “byen” før vi skulle dra avgårde. 

Utrolig nok hadde sverige konsulat her!

I en butikk som solgte lokale strikkeprodukter, var denne kule ølvotten.

Stor grill, stor sykkel, minihus.  :O)

Båten ved kai. Noen oppserverte tre hvaler i nærheten av båten, men dem så
jeg dessverre ikke. En drone skal også ha filmet skipet.

Ved kaien lyste disse blomstene opp. Flotte.

Så var alle på plass i bussen, guiden plukket opp og vi var på vei til nye
opplevelser. 

Landskapet endret seg etterhvert, og vi så mye mer lava enn vi gjorde dagen før.

Lavaen stoppet rett ved veien…..eller mer sansynlig, de bygde veien rundt lavaen.

Første stopp var Námafjall hvor det boblet og kokte nesten overalt.
Man måtte ikke gå utenom de merkede stiene. Kan du skjønne det? 

Man finner ikke noe vegitasjon her. Og med så mye svovel er det ikke så rart.
Det luktet ikke akkurat godt her. 

Videre gikk turen til Myvatn hvor vi skulle bade i de varme kildene.
i følge guiden vår var det bedre her enn i Den blå lagune. 

Anlegget var flott og det var ikke alt for mye folk der når vi var der.

Vannet var veldig varmt og deilig. Det var melkete og lys blått av farge.
Sanden i bunnen var av lava og var kullsort. 

Oppi her fikk man ikke bade. Ikke så rart siden dette vannet holdt over 100 grader.

Vi stoppet også på Dimmuborgir. Her var det flotte “skulpturer” av lava.
I følge sagnene bor Julemennene her. Det er 13 brøder, sønner av Gryla og Leppaludi.
De har artige navn som reflekterer deres preferanser/interesse for mat.
Eks. Spoon Licker, Sausage Swiper, Skyr Gobbler.

Men disse julekarene er skumle. De gir ikke slemme barn kull i strømpene.
De henter dem i sekken sin og tar dem med tilbake til hulene sine og koker dem.
Jammen godt vi har andre nisser her hjemme.
 

Innimellom all lavaen vokste det også små, søte blomster.
det skal også være kjøttetende blomster her, men jeg merket ikke noe til det.  :O) 
Det var fortsatt en del mygg her som disse plantene ikke hadde spist opp nemlig. 

Eksplosjonskrateret Hverfell er det største av sitt slag i verden. Det er 140 meter dypt og 
ca. 1000 meter i diameter. Det er rundt 2800 – 2900 år gammelt. 

Vi stoppet også ved innsjøen Stakhòlstjörn i Skútustaðagígar. 
Dette er ett fuglereservat som det går en tursti gjennom.
Vi var der bare en kort stund, for så mye mygg har jeg aldri sett noe sted.
Vi måtte bruke en stund på å støvsuge bussen inni for å bli kvitt mesteparten av dem.
Men vi tok uansett med noen tilbake til Færøyene og sikkert til Danmark og
Norge også.

På den andre siden av veien fra fuglereservatet var det enda en liten kirke. 

Så gikk turen videre. Neste stopp var på gården som ligger høyest på Island.

Bonden her bygde en egen kirke på gården når kona døde. Kirken er 
vigslet, men den ble det nesten ikke da altertavlen er litt spesiell.
Denne har også bonden selv malt.
Vi kom dessverre ikke inn i kirken. 

På gården drev de med sauer og hadde denne cafeen. Her fikk man alt fra
nystekte vafler til ett glass vin.  

Herfra kunne man også se en liten bit av Vatnajökull.

Så var det over fjellet og tilbake til båten.

Og jeg fikk så vidt ett bilde av islandshesten også. Det var mange av dem, 
men ikke der vi stoppet. 

 

NDFI – Dag 4

Så var vi på Island. Vi skulle i følge programmet vært å badet i varme kilder denne dagen,
men været på den kanten av Island var slettes ikke bra, så vi byttet litt om på programmet.

Her er “byen” (Seydisfjördur) hvor båten la til. 

Været var ikke helt på topp til å begynne med over fjellet.

Men det tok seg opp etterhvert.

Vi hentet først guiden vår på flyplassen i Egilsstaðir,  før vi kjørte videre til fiskelandsbyen
Breiodalsvik og spiste en liten lunsj. Deretter gikk turen videre over fjellviddene. 

I byen Stövarfjordur Fjarðabyggð stoppet vi for å se på en diger steinsamling.

Petra har selv gått rundt på Island og samlet alle steinene.
Hun døde for 2 år siden, men familien driver plassen videre. 

Og det er MYE stein her!

Dette var Petra sin favorittstein.

Innimellom alle steinene var det flotte blomster også.

Båthavnen på stedet.

Og en bitteliten kirke. Kule farger på den da! Og man kan leie den for en natt også.

Musikk på turen hadde vi.

Vår, ikke akkurat gode, guide. Hun leste fra noen ark, kunne ikke svar på noe og
googlet innimellom. Hyggelig dame, men hun bør holde seg til den andre
jobben sin innen psykiatrien. 

En ser mye rart langs veien. Ikke akkurat godt sikret last eller??

Over fjellet tilbake. Flott og hvitt.

Bussjåføren hadde fått i oppdrag av busseier om å ta bilde av bussen på 
Island.   

Bæææææ! Det er ca 460000 sau på Island på vinterstid. Noen av disse 
stammer fra sau som vikingene tok med seg hit for 1100 – 1200 år siden. 

Vi fikk en liten stopp for å kikke litt i byen Egilsstaðir og avt. shoppe litt.
Ved innkjøringen til byen, var denne kule blomsterkurven. 

Jeg ser at jeg ikke tok noen bra bilder herfra, men det var noen få butikker
og en bensinstasjon her. Ja, og en liten flyplass da. 

Det er noen ville priser på Island, men ta bort bakerste tallet og del på to.
Så er du ca. på NOK.

Her er Seydisfjördur og båten vår!

Byen hadde også en flott kirke. Spesiell farge på denne også.

Da var det bare å komme seg ombord på båten og nyte nok en deilig
middagsbufet. Selv om vi måtte spise seinere og ikke fikk våre vanlige bord
forde den tyske gruppe ikke kom seg tilbake til båten i tide.  

 

Helg hjemme

Jada, det kommer mer fra turen om ikke alt for lenge.
Men først litt fra helgen.

Det ble en god del maling på meg. På både hus og låve.
Katten lurer på om jeg ikke skal ta denne delen snart også. 

Han holdt meg med selskap oppe på stillaset også. Gikk elegant opp og ned i stigen.

I hagen blomstrer denne busken så flott nå!

Søndag tok jeg litt fri og gikk meg en tur. Det var ganske så varmt ja!

Kornet er på god vei.

Og det blomstrer overalt.

Nøtteliten satt nesten i toppen av ett tre.

Hestene koooosa seg ute.

Jeg fikk testet GPS’en og fant cachen ved Aske kirkegård.
Men det var vel litt mer flaks enn gode GPS-koordinater.
GPS’en og mobilen viste at jeg var 7 meter unna cachen når jeg sto på den. 

Jeg har ikke fått strikket så veldig mye, men jeg fikk ferdig disse sokkene i
i str 47 i Sterk på turen. En tysk dame (som bare kunne tysk), syntes det var utrolig
gøy at noen strikket. Og jeg var ikke alene om det heller.
Det var flere strikkere med. Til og med en ung gutt satt i gangen og strikket sokker. 

 

NDFI – Dag 3

Velkommen til Færøyene!

Vi ble møtt av en smule grått og til tider vått vær. Men det får man ta med seg.
Det er tross alt 300 dager i året med regn her ifølge var meget dyktige guide. 

Her er den eldste bebyggelsen i Torshavn. Det var stort sett forsikringsselskaper
som eide disse byggene nå. 

Etter en nydelig frokstbufe, var det ut i bussen for å se litt mer av disse
grønne, flotte øyene. 

Været lettet litt også.

Færøyenes nasjonalblomst Sòlja eller Bekkeblom.
Nasjonalfuglen er Tjaldur eller Kjell om du vil.

Dette var visstnok julemiddagen. Jammen godt vi ikke kjørte på dem.

Det er ca. 70.000 sauer på Færøyene om vinteren. Nå om sommeren er tallet
110.000 p.g.a. lammene. Riktig så søte er de.

Det er med andre ord flere sauer enn mennesker som bor her.
For her bor det rett under 50.000 mennesker.

Slættaratindur er Færøyenes høyeste fjell og er 880 meter høyt.

Steinene i vannet her skal ha vært kjemper som kom for å dra Færøyene
nærmere Island. Men det gikk med dem som med trollene. De glemte tiden og 
ble til stein når solen kom opp.

Inn i bussen igjen og videre bar det.

Det ble også en stopp i byen Gjogv. Her ble fimen om Buzz Aldrin spilt inn.

Tilbake i Torshavn var været fortsatt vått og grått.
Men det ble uansett en liten tur i byen før vi måtte ombord på Norrøna igjen. 

En norsk båt lå i havnen også.

Da sier vi farvell til Færøyene for denne gangen.

Vi fikk sett Gjogv fra sjøsiden.

Og i morgen er vi på Island.

NDFI – Dag 2

Dag 2 var vi bare til havs.
Så vi fikk god tid til å bli kjent med både båten og andre.
Der var flere andre som var på busstur også nemlig. Både fra Sverige, Tyskland og 
Norge. 

I vårt følge var det hele 4 som reiste alene. Vi burde hatt skilt rundt halsen : 
“Jeg reiser alene”.  *ler* Men vi var jo aldri alene da. Til det var det alt for mange
koselige folk med på båten. 

Jeg fikk tatt ett par bilder en rolig stund.
Dette er gangen ved Taxfree-butikken. Det er også ett par rom med spilleautomater
her. 

Videre innover i gangen er det automater med mat, vin, godt etc. og resepsjon.
Jeg brukte aldri disse for vi hadde både frokost- og middagsbufet. 

Dette er Sky bar på dekk 8. Litt av dekket er bygd inn.
Stoler og sofaer ikke veldig gode å sitte i. De var laget i hardplast. 

Det var dessverre en tåkete dag, men vi så såvidt ett par plattformer som 
vi passerte. 

Vi passerte også Shetland og fyret Muckle Flugga (om jeg ikke tar helt feil).

Synd vi ikke så disse.  :O)


(bildet er lånt fra www.visitscotland.com)

NDFI – Dag 1

   

For første gang skulle jeg være med på busstur og det helt alene også.
Ja, det var jo 28 andre med så klart, men ingen jeg kjente.

Jeg kom ombord på båten til Hirtshals i Larvik. Da hadde de andre hatt sjansen til å
bli kjente på bussen på vei fra Oslo. Men jeg fikk tildelt ett bord, og det viste seg å være
en veldig bra plass. Det var sammen med utrolig koselige folk som jeg fant tonen med med en gang.
Vi hadde bord i buferestauranten, men kikka selvsagt innom Taxfree-butikken før vi satt her til vi var i land.

Det var første gang jeg var på denne båten, som jeg synes var veldig fin. 

Når vi kom i land i Hirtshals, hadde vi litt tid før vi skulle om bord i Norrøna som
skulle ta oss videre på turen. Så da kikket vi litt i by’n.

Jeg fant en strikkebutikk med masse lekkert garn, men kjøpte ikke noen ting.
Var jeg ikke flink da? 

Denne synes jeg var litt kul da. Men tviler veldig på om jeg kommer til å hekle meg en.
Har igrunnen ikke bestemt meg for om det er hest eller ku heller.
Mulig en kombinasjon. 

Når jeg så denne kule jakka, måtte jeg jo bare ta ett bilde. :O)

Utenfor den ene puben var det musikk og god stemning.

Det så ut som de fleste fiskerne hadde tatt seg fri i finværet også.

Så var det tilbake på bussen for å sjekke inn på Norrøna. Alle var flinke og
kom tilbake til bussen til avtalt tid hele turen. 

Ett siste bilde av Hirtshals på vei ut.

Her er lugaren jeg bodde på på hele turen. Det var deilig å slippe å pakke
ned og opp på forskjellige hoteller.

Eneste som trakk ned var litt dårlige puter og at sengen skrået ned mot gulvet.
Så når det gynget litt, våknet man helt ute på kanten. Men jeg datt aldri i gulvet da.

 

Årets pinsetur

Siden jeg var på en annen tur først, ble årets pinsetur utsatt med en dag.
Men vi kom oss avgårde i strålende vær. Første stopp, Blaafarveværket på Modum.

Vi var der tidlig heldigvis, og fikk sett oss litt rundt før hordene kom.  :O)
Det er en masse fine, gamle bygg der og man kan lære seg litt om historien til verket. 

I ett av byggene var denne flotte kisten. Det var pengekisten til verket.

Litt om produksjonen var det også her.

Vi gikk videre oppover under broen…..

….. og forbi fossen.

På toppen ble det pause med bl.a. de største vaflene jeg noen gang har sett.

Så gikk vi innom den gamle butikken.
Det er jo bare alt for mye lekkert i sånne butikker.

Kunst var det både ute og inne. Inne var det utstilling av Kittelsen sine bilder og tegninger.
Ute finne rman bl.a. Valkyrien.

På vei til første overnattingssted, tok vi en liten omvei og hilste på Ole Einar.

Første hytte ble denne på Odin Camping ved Tyrifjorden.

Utsikten fra verandaen var det iallefall ingenting å si på.

Standa var også flott!

Og naboene koselige. Hils på denne lille karen som kom på besøk. Bare 10 uker gammel.
En Labradoodle. Bestefaren hans er faren til valpene til Milly Kakao.

Dagen etter gikk turen videre til Hadeland Glassverk. Siden de ikke åpnet før 11.00,
ble det litt venting. Og siden vi var uheldige og vekket 10 sultne karer, måtte de jo få mat.
Her er to flotte representanter.

Men så ble det endelig en liten runde på verket.

Etter litt kikking og litt lunsj her, gikk turen videre til neste glassverk.
Modum glassverk på andre siden av landet. Nesten.

Her var det også en masse å kikke på. Og utrolig lite folk!

Så var tiden kommet for neste overnatting. Denne ble på Morokulien camping 
på grensen mot sverige.

Like ved finner man fredsmonumentet som ble satt opp i 1914 for å markere 100
år med fred mellom Norge og Sverige.

Rett ved hytta finner man også en PowerTrail om man driver med GeoCaching.
Jeg tok bare med meg 3 og fant ikke den fjerde. Men jeg kom litt seint igang.

Hintet på cachen som lå her var furu.  *ler*

Vi hadde besøk ved hytta også. De fikk servert litt brød.

Siste dag på turen tok vi en liten tur over grensa.
Det var ikke så mange folk på shoppingsenetert i Charlottenberg denne dagen.
Så det var masse parkeringsplasser ledig. Og tilsvarende lite folk inne på senterene.