NDFI – Dag 6

Da var vi igjen på vei tilbake til frodige Færøyene og nok en 
liten busstur. Selv om vi synes vi fikk sett mye på de to dagene
vi var her, var vi bare på 3 av 18 øyer. 

Mine koselige, svenske venner.

På kaien plukket vi opp giuden vår.
Politiet har så lite å gjøre her at det ikke er uvanlig at politifolkene
jobber som guider på si. Vår jobbet ikke i politiet.  :O) 

Så bar det avsted.

Beklager litt dårlige bilder, men det begynte å bli mye mosa innsekter
på vinduet etter at vi var på Island. 

Ved siden av flyplassen var dette lille tårnet fra krigens dager som nylig var 
restaurert. 

Flyplassen selv ble bygget av britiske styrker under 2. verdenskrig og den ble ikke
åpnet for sivil trafikk før i 1963. 

Vi stoppen i bygden Gásadalur. Her var det ca. 14 innbyggere og
minst 6 gjeterhunder.
Bygden er omringet av 3 ca. 700 meter høye fjell.
i 2004 ble det bygd en ettfelts-tunell gjennom fjellet, før det brukte man helikopter eller
gikk over fjellet for å komme seg noe sted.
Postmannen gikk over fjellet med post til dem 3 ganger i uka.
Han fikk jammen trim!

Ett gatenavnskilt hadde de også. Og en hund passet på at det ikke stakk av.

Hundene måtte ha misforstått litt. Nede i den midterste klippeavsatsen her
var det en sau med lam. 

Hvordan de kom seg ned og ikke minst opp igjen, kunne vi ikke forstå.

I Bøur ble det en stopp og “byvanding”. Her holdt de på å gjøre klart til
feiringen av danmarks nasjonaldag. 

Tindhólmur. De fem toppene på øya heter Ytsti, Arni, Lítli, Breiði, Bogdi.
Det er ingen som bor på denne øya lenger.

I følge legenden skal det ha bodd en familie på øya. Mens faren var ute å fisket,
skal en ørn ha tatt barnet. Moren skal ha klatret opp til ørneredet og reddet barnet.
Men ørnen hadde da hakket ut øynene på det og barnet døde av skadene. 

På slettene på utsiden av “byen” beitet dyrene. Julemiddagen….

Ett par færøyske ponnier.

Og selvsagt sau.

Noe poserte kunstnerisk med sin flotte ull.

Mens andre bare hadde en bad hairday.

Stilig husnummer.

Nede på stranden var det ett båthus og jeg fikk tatt dette bildet
gjennom en sprekk i døra. 

Bíggjar Kirkja.

Og i spiret var det lunsjtid.

Alteret.

Og mens jeg fotograferte planter, fotograferte Nina meg.  :O)

Opp bakken og tilbake til bussen igjen.

Været var flott, men disen lå tett utover havet.

De hadde noen vindmøller på øyene og skulle bygge ut med flere.
Men de måtte ha ekstra sterke vindmøller som tålte vind i over 100 km/t. 

Her er de tomme lokalene til NATO sitt tidligere radaranlegg på øya.
Det går nå diskusjoner på om de skal brukes til. 

En siste stopp på turen for å nyte utsikten.

Flott utsikt til Koltur!

Koltur er den minste av de bebodde Færøyene, med 2 fastboende innbyggere
per 1. januar 2009. Det er ingen bygder på øya, men bebyggelsen dannes av fire
gårder, fordelt på to grender, hvorav kun den nordligste er bebodd.
Særlig den sørligste grenda er holdt for å ha stor historisk verdi, og er i
dag stelt i stand og brukt som friluftsmuseum.

Båten lå å ventet på oss når vi var på vei ned fra fjellet til Torshavn.

Ett av hele 4 lyskryss på øyene. Torshavn har 3 av dem.

Avgangs/ankomsthallen.

Etter en flott dag med masse sol og opp i 15 grader, var vi på vei hjemover:
Solnedgangen var flott! 

3 kommentarer
    1. Ååååå…så fin tur du har hatt.
      Jeg kan godt kjenne meg selv igjen på sauen som har en bad hair day 😉
      Og hvis du vil , må du gjerne låne boken skrevet av Harstad , om Færøyene, og ” Hva skjedde det egentlig med deg, Buzz Aldrin”
      Jeg leste den flere år før filmen kom, og elsket boken. Filmen var sannelig bra den også 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg