Velkommen til Færøyene!
Vi ble møtt av en smule grått og til tider vått vær. Men det får man ta med seg.
Det er tross alt 300 dager i året med regn her ifølge var meget dyktige guide.
Her er den eldste bebyggelsen i Torshavn. Det var stort sett forsikringsselskaper
som eide disse byggene nå.
Etter en nydelig frokstbufe, var det ut i bussen for å se litt mer av disse
grønne, flotte øyene.
Været lettet litt også.
Færøyenes nasjonalblomst Sòlja eller Bekkeblom.
Nasjonalfuglen er Tjaldur eller Kjell om du vil.
Dette var visstnok julemiddagen. Jammen godt vi ikke kjørte på dem.
Det er ca. 70.000 sauer på Færøyene om vinteren. Nå om sommeren er tallet
110.000 p.g.a. lammene. Riktig så søte er de.
Det er med andre ord flere sauer enn mennesker som bor her.
For her bor det rett under 50.000 mennesker.
Slættaratindur er Færøyenes høyeste fjell og er 880 meter høyt.
Steinene i vannet her skal ha vært kjemper som kom for å dra Færøyene
nærmere Island. Men det gikk med dem som med trollene. De glemte tiden og
ble til stein når solen kom opp.
Inn i bussen igjen og videre bar det.
Det ble også en stopp i byen Gjogv. Her ble fimen om Buzz Aldrin spilt inn.
Tilbake i Torshavn var været fortsatt vått og grått.
Men det ble uansett en liten tur i byen før vi måtte ombord på Norrøna igjen.
En norsk båt lå i havnen også.
Da sier vi farvell til Færøyene for denne gangen.
Vi fikk sett Gjogv fra sjøsiden.
Og i morgen er vi på Island.
Flott der. Så ut til å være en fin tur
Det såg fantastisk flott ut!! Men stakkars folk, 300 regndager i året! Og vi i Norge klager over været… 😉