Da var jeg endelig hjemme en helg, så jeg fikk rydda og vaske litt. Men lørdag var det Brunlanesløpet, og jeg var med og hjalp til noen timer.
Det var ikke akkurat tid til å ta så mange bilder, men her er noen få tatt i rolige stunder. Det var ny rekord med deltagere i år og det er skikkelig gøy!
Når jeg kom hjem, var det en som spiste og inntok sofaen. Ja, jeg gjorde det jeg også etterhvert. :O)
Jeg fikk også ferdig buksa i settet jeg har bestilling på. Håper mottaker blir fornøyd. Jakka er påbegynt. Jammen godt de skal være lenge på hytta. :O)
Så kom dagen for hjemreise. Sola skinner fortsatt selv om Storm truet med MYE regn under hele turen vår. Vi er rimelig utshoppa og bilen er fullere enn fullest.
Men vi skal jo ha en stopp på Nordby for å kjøpe litt mat også da….
Men først må vi si hade til Gekås, og tar med litt viktig info. på veien inn.
Hade gutta! Fortsett å lage kule og småflaue program. Vi gleder oss til neste sesong allerede.
Hade shoppingfolk som virrer rundt og ikke vet hvor dere finner hva…. ….det er bare å spørre oss nå. Vi KAN denne butikken!
Hmmm…..jammen kosta det litt å stikke innom å si hade også. Vi som ikke engang hadde med så mye som en liten blå kurv med inn….
På Nordby er det liksom ikke helt det samme. Ikke eget nummer og farge på vogna. En må løpe fra butikk til butikk og kassadamene er treeeeeege sammenlignet med dem på Gekås. En tanke surere også når jeg tenker meg om.
Men til slutt får vi måka inn alt i bilen, som forøvrig klager på tungt lass, og vi kommer oss hjem.
Så var det bare å få alt på plass, og til sine respektive eiere. Det bør vel gå iløpet av uka vel….
Men bare vent! Neste år er vi tilbake. Gleder meg allerede!
Dagens vogn ble Röd 1063. Den gjorde en flott jobb hele dagen.
Ikke akkurat mye kø. Og vi som var sikre på at det ville være helt kaos på denne tiden av året.
Så var det frem med listene og sette i gang med å finne det man skulle ha. Og selvsagt det man ikke hadde tenkt på at man skulle ha.
Ja, en måtte huske på å komme seg unna kamerateamene igjen da. Her følger de ei jeg vet jeg har sett på serien før, men husker ikke hva hun heter. Artig antrekk.
Lykketrollet in action.
Vi så dessverre ikke Morgan live, men vi fant ham likevel. Og potetgullet hans er digg! Anbefales! Opptil flere poser ble med oss hjem.
Med en del i kurvene og lunsjtid som nærmet seg, tar vi å betaler og kommer oss tilbake til hotellet med dagens fangst……så langt.
Kassakøene var ikke ille heller. Men så har de jo ett par kasser også.
Vi stakk innom en liten garn/stoff/helsekost-butikk i nærheten på vei til hotellet. Og her er feriens eneste garnkjøp. Det skal bli deilige sokker det!
Hotellet.
Dagens lunsj ble på thai-buffet. Mye godt her ja. Og noe veldig sterkt.
Her kommer vognene på plass igjen.
Etter lunsj var det tid for en ny runde.
Litt mer folk var det nå, men ikke akkurat de køene en har sett på TV. Det var bare å gå rett inn.
Vi måtte jo en tur eller fem ned i husdyravdelingen.
Det mangler ikke på utstyr til våre venner her nei. Enten det er hund, katt, hest, marsvin, fisk etc.
Oppe igjen var det å rusle videre.
Varepåfylling pågikk hele tiden. Det er ikke få varer som skal opp i hyllene.
Ett par plastposer.
Dette er en av 3 hyller med tannbørster.
DUKK! Det var jammen nære på! *phu*
Bittelitt kassakø.
Da var det bare å få dagens fangst opp på rommet.
Siden det ble litt sent, ble middagen inntatt i senga. Ja, uten bestikk. *ler* Denne pizzaen skulle ha kjøttdeig, skinke og pepperoni. Vi klarte ikke å finne annet enn kjøttdeig, men den metta jo.
Morran! Nydelige senger var det her. Helt utrolig! Nesten litt for bra. :O)
Etter litt morgenstell, hentet vi frokostkurven vår i resepsjonen. Her er alt man trenger. Egg, frukt, knekkebrød med ost, brødskive med ost og skinke, youghurt og grovt rugbrød med saltpølse. Og melk, juice og te/kaffe.
Etter frokost pakket vi sammen og satte Rudolf på sporet av Gekås. Fordelen med B&B er at man slipper vaske hytta også. Stort pluss når man er på husmorferie.
Och på riksväg 154 från Falkenberg stannar vi til hos Peder på Comicland……
Vel, vi så ikke Peder da. Vi gikk ikke engang ut av bilen, men vi fikk tatt ett par bilder, mens de i bilene bak lurte på hvorfor vi sto der midt i veien.
Det frister ikke akkurat så veldig å gå inn her. Tror Peder hadde tjent litt på en aldri så liten oppussing og litt rydding.
Siden vi var på plass på Gekås tidlig, og ikke fikk rommet vårt før 1500, var det bare EN ting å gjøre. Finne seg en vogn og shoppe! Dagens Gekås-tips. Ta bilde av farge og nummer på vogna. Om du klarer å rote den bort, blir den etterlyst.
Det var litt folk når vi kom, men ingen kø for å komme inn.
Lykketrollet fant seg ett par baller, men de ble ikke med hjem.
Ja, ett liiite tips til. Om du ikke vil på TV, kikk deg godt rundt før du går rundt en sving/hylle. Vi lærte fort å dukke unna TV-teamene som holdt på å filme neste sesong av Ullared. Dårlig bilde, men de er i full gang i bakgrunnen her.
Egen parkering for vogner ved dame-prøverommet. Litt folk var det jo der.
Men vi lot da ikke ett par mennesker stoppe oss fra videre shopping.
Det ble etterhvert tid for litt lunsj. Så da var det bare å finne en parkeringsplass til vognene.
I år var den til og med utvidet. En får aldri nok parkeringsplasser. Hverken ute eller inne.
Etter en del timer med shopping og kamerateam-unnadukking, fikk vi lov til å sjekke inn på rommet vårt mens bilen kosa seg i parkeringshuset.
Lykketrollet var litt sliten, men kom seg veldig fort.
Rommet hadde ett lite kjøkken. Som hadde vannkoker, tallerkner, glass etc. Men ikke bestikk? Noe som skulle bli en utfordring senere.
Gode senger å hvile ut i etter masse hard shopping.
Det var fyra opp i peisen når vi kom.
Lekkert bad.
Utsikten var ikke så ille. Vi så at folk begynte å komme før 0700, selv om de åpna dørene 0800 og det absolutt ikke var kø hele dagen.
Vi juksa litt denne helgen og dro til hytta for å feire St. Hans litt tidlig.
Men først bakte jeg litt julekake og urteloff.
På vei til hytta, tok jeg med med ett par cacher. Fant dem relativt greit.
Rundt hytta blomstrer det flott nå.
Været var ganske bra hele helga. Selv om det var litt skyer og pittelitt regn innimellom.
Golfbanen er klar.
Vi var ute å fisket både lørdag og søndag. Og det ble litt fisk begge dagene. Jeg fikk en torsk også, men den fikk slippe fri igjen. Det er ikke rette måneden for torsk.
Det ble en liten gåtur på søndag. Her er huset i ferd med å tape for naturen.
Vi gikk en runde vi ikke har gått før og endte opp i ett nedlagt steinbrudd. Her har de brukt diamenttråd for å kutte i fjellet. Det ser nesten ut som om noen har bygd hus uten vinduer her.
Her er det litt kunst.
Dårlig “fundament”. :O) Det er jo store sprekker nederst i veggen.
Jeg tror neppe disse kommer til å bli flyttet på med det aller første.
Skulle det være en lastebil med egen hage bakpå?
Vi fant en buss også, med en litt original førerstol.
Jeg vil gjette at når noe kommer å skal hente denne, er den flere meter over bakken. Furuer vokser fort.
Det er en og annen Nattfiol her borte. De er ikke alltid så lette å se, men man kjenner den nydelige duften på lang avstand.
I løpet av dagen ble den en fransk hot dog og en Polar Bear på dekk. Og så gikk noen av oss for å se en film. Det ble The Secret Life of Walter Mitty.
Det morsomme er at noen sener i filmen er spilt inn der båten lå når vi var på Island. I filmen går det ikke så bra med plassen. ;O)
Så var det siste middagsbuftet. Og da disket de opp med vikingbuftet.
Det var som vanlig masser av mat å velge mellom.
Her var det bare å peke på det man ville ha av kjøtt for å få en bit. Det var litt vanskelig å ta med en helt gris ned til bordet.
Kul pynt!
Litt sau noen? En av mine medreisende fikk lurt en danske til å prøve dette. Stakkars mann!
Vikingdessert.
Servitørene hadde kledd seg i vikingantrekk for anledningen. (Takk til Elisabeth for bildene)
Etter at alle var mette og vel så det, fikk vi utdelt att kult vikingkrus og en boks viking-øl på vei ut.
Dag 8
Da var vi nesten hjemme igjen. Men først båtbytte i Hirtshals.
Vi fikk også denne gangen litt tid i byen før innsjekking og her var det virkelig folkefest. Det var jo pinse!
Nede i havnen var det en variant av Ta sjansen.
Mange mer eller mindre vellykkede båter var med.
Denne var ikke med, men den var så liten og søt at jeg måtte ta bilde av den.
Noen båter mistet både årer og mannskap i det de traff vannet.
Mens andre kom seg greit avsted.
Og etter en del om og men, kom de jammen til mål også.
Og til slutt ble de dratt opp på land igjen.
Man kunne være med å dytte hverandre i vannet også. Disse som demonstrete var de eneste vi så gjøre dette.
Så kom båten vår og vi dro for å sjekke inn.
Tusen takk til alle som var med på turen. Og en spesiell takk til Nina, Elisabeth, Hans Cato og Ingvild Ellinor. Dere var ett helt supert reisefølge! Og takk til Ragnar som var en meget hyggelig og dyktig sjåfør.
Da var vi igjen på vei tilbake til frodige Færøyene og nok en liten busstur. Selv om vi synes vi fikk sett mye på de to dagene vi var her, var vi bare på 3 av 18 øyer.
På kaien plukket vi opp giuden vår. Politiet har så lite å gjøre her at det ikke er uvanlig at politifolkene jobber som guider på si. Vår jobbet ikke i politiet. :O)
Så bar det avsted.
Beklager litt dårlige bilder, men det begynte å bli mye mosa innsekter på vinduet etter at vi var på Island.
Ved siden av flyplassen var dette lille tårnet fra krigens dager som nylig var restaurert.
Flyplassen selv ble bygget av britiske styrker under 2. verdenskrig og den ble ikke åpnet for sivil trafikk før i 1963.
Vi stoppen i bygden Gásadalur. Her var det ca. 14 innbyggere og minst 6 gjeterhunder. Bygden er omringet av 3 ca. 700 meter høye fjell. i 2004 ble det bygd en ettfelts-tunell gjennom fjellet, før det brukte man helikopter eller gikk over fjellet for å komme seg noe sted. Postmannen gikk over fjellet med post til dem 3 ganger i uka. Han fikk jammen trim!
Ett gatenavnskilt hadde de også. Og en hund passet på at det ikke stakk av.
Hundene måtte ha misforstått litt. Nede i den midterste klippeavsatsen her var det en sau med lam.
Hvordan de kom seg ned og ikke minst opp igjen, kunne vi ikke forstå.
I Bøur ble det en stopp og “byvanding”. Her holdt de på å gjøre klart til feiringen av danmarks nasjonaldag.
Tindhólmur. De fem toppene på øya heter Ytsti, Arni, Lítli, Breiði, Bogdi. Det er ingen som bor på denne øya lenger.
I følge legenden skal det ha bodd en familie på øya. Mens faren var ute å fisket, skal en ørn ha tatt barnet. Moren skal ha klatret opp til ørneredet og reddet barnet. Men ørnen hadde da hakket ut øynene på det og barnet døde av skadene.
På slettene på utsiden av “byen” beitet dyrene. Julemiddagen….
Ett par færøyske ponnier.
Og selvsagt sau.
Noe poserte kunstnerisk med sin flotte ull.
Mens andre bare hadde en bad hairday.
Stilig husnummer.
Nede på stranden var det ett båthus og jeg fikk tatt dette bildet gjennom en sprekk i døra.
Bíggjar Kirkja.
Og i spiret var det lunsjtid.
Alteret.
Og mens jeg fotograferte planter, fotograferte Nina meg. :O)
Opp bakken og tilbake til bussen igjen.
Været var flott, men disen lå tett utover havet.
De hadde noen vindmøller på øyene og skulle bygge ut med flere. Men de måtte ha ekstra sterke vindmøller som tålte vind i over 100 km/t.
Her er de tomme lokalene til NATO sitt tidligere radaranlegg på øya. Det går nå diskusjoner på om de skal brukes til.
En siste stopp på turen for å nyte utsikten.
Flott utsikt til Koltur!
Koltur er den minste av de bebodde Færøyene, med 2 fastboende innbyggere per 1. januar 2009. Det er ingen bygder på øya, men bebyggelsen dannes av fire gårder, fordelt på to grender, hvorav kun den nordligste er bebodd. Særlig den sørligste grenda er holdt for å ha stor historisk verdi, og er i dag stelt i stand og brukt som friluftsmuseum.
Båten lå å ventet på oss når vi var på vei ned fra fjellet til Torshavn.
Ett av hele 4 lyskryss på øyene. Torshavn har 3 av dem.
Avgangs/ankomsthallen.
Etter en flott dag med masse sol og opp i 15 grader, var vi på vei hjemover: Solnedgangen var flott!
Da våknet vi opp til en ny, spennende dag på Island. Skyene lå lavt over fjellene som i går, men vi var lovet mye bedre vær. Og selv om det ikke virker sånn på bildene kanskje, så hadde vi en god del sol denne dagen.
Vi hadde god tid, så jeg ruslet en tur i “byen” før vi skulle dra avgårde.
I en butikk som solgte lokale strikkeprodukter, var denne kule ølvotten.
Stor grill, stor sykkel, minihus. :O)
Båten ved kai. Noen oppserverte tre hvaler i nærheten av båten, men dem så jeg dessverre ikke. En drone skal også ha filmet skipet.
Ved kaien lyste disse blomstene opp. Flotte.
Så var alle på plass i bussen, guiden plukket opp og vi var på vei til nye opplevelser.
Landskapet endret seg etterhvert, og vi så mye mer lava enn vi gjorde dagen før.
Lavaen stoppet rett ved veien…..eller mer sansynlig, de bygde veien rundt lavaen.
Første stopp var Námafjall hvor det boblet og kokte nesten overalt. Man måtte ikke gå utenom de merkede stiene. Kan du skjønne det?
Man finner ikke noe vegitasjon her. Og med så mye svovel er det ikke så rart. Det luktet ikke akkurat godt her.
Videre gikk turen til Myvatn hvor vi skulle bade i de varme kildene. i følge guiden vår var det bedre her enn i Den blå lagune.
Anlegget var flott og det var ikke alt for mye folk der når vi var der.
Vannet var veldig varmt og deilig. Det var melkete og lys blått av farge. Sanden i bunnen var av lava og var kullsort.
Oppi her fikk man ikke bade. Ikke så rart siden dette vannet holdt over 100 grader.
Vi stoppet også på Dimmuborgir. Her var det flotte “skulpturer” av lava. I følge sagnene bor Julemennene her. Det er 13 brøder, sønner av Gryla og Leppaludi. De har artige navn som reflekterer deres preferanser/interesse for mat. Eks. Spoon Licker, Sausage Swiper, Skyr Gobbler.
Men disse julekarene er skumle. De gir ikke slemme barn kull i strømpene. De henter dem i sekken sin og tar dem med tilbake til hulene sine og koker dem. Jammen godt vi har andre nisser her hjemme.
Innimellom all lavaen vokste det også små, søte blomster. det skal også være kjøttetende blomster her, men jeg merket ikke noe til det. :O) Det var fortsatt en del mygg her som disse plantene ikke hadde spist opp nemlig.
Eksplosjonskrateret Hverfell er det største av sitt slag i verden. Det er 140 meter dypt og ca. 1000 meter i diameter. Det er rundt 2800 – 2900 år gammelt.
Vi stoppet også ved innsjøen Stakhòlstjörn i Skútustaðagígar. Dette er ett fuglereservat som det går en tursti gjennom. Vi var der bare en kort stund, for så mye mygg har jeg aldri sett noe sted. Vi måtte bruke en stund på å støvsuge bussen inni for å bli kvitt mesteparten av dem. Men vi tok uansett med noen tilbake til Færøyene og sikkert til Danmark og Norge også.
På den andre siden av veien fra fuglereservatet var det enda en liten kirke.
Så gikk turen videre. Neste stopp var på gården som ligger høyest på Island.
Bonden her bygde en egen kirke på gården når kona døde. Kirken er vigslet, men den ble det nesten ikke da altertavlen er litt spesiell. Denne har også bonden selv malt. Vi kom dessverre ikke inn i kirken.
På gården drev de med sauer og hadde denne cafeen. Her fikk man alt fra nystekte vafler til ett glass vin.
Herfra kunne man også se en liten bit av Vatnajökull.
Så var det over fjellet og tilbake til båten.
Og jeg fikk så vidt ett bilde av islandshesten også. Det var mange av dem, men ikke der vi stoppet.
