I Tveidalen er det veldig mange brudd.
Mange av dem er ikke lenger aktive.
Men de gir mange turmuligheter. Bare husk å ikke være alt for
ivrig ute på kantene. Det er hardt å ramle ned.
De nyere brudda, hvor steinen er skjært med diamanttråd, er skikkelig
kule. Her er det store, glatte flater.
Her er er dansegulvet klart.
I de gamle brudda er det ikke så “ryddig”. Men for ett slit det har vært
den gangen disse ble drevet.
Ha en steinfin dag!
2 kommentarer
Hmmm – et fint innlegg…. jeg har jobba i “steinindustrien” – med regnskap vel og merke – i noen år….. det er en livsstil og en arv ofte den jobbinga og driften der…. Kule bilder!
Margrethe: Tøft! Ja, det der er en livsstil ja. En skal være tøff.
En jeg gikk på skolen med ramlet ned en masse meter i ett av bruddene. Han overlevde utrolig nok.