Søndagen skulle vi går til Lauvesetra.
Og siden jeg ikke hadde sjekket stort, var det en
skuffende tur. Det var lett gange på bred grusvei helt inn
til setra. Så når jeg var nesten tilbake på parkeringa,
fant jeg ut at jeg ville ta turen oppom Lauvesnyta også.
Det var en mye bedre runde.
Selskap på veien hadde vi også. :O)
Fremme på Lauesetra. Gapahuk rett ved.
Men så til den artige biten. Mulig det finnes en litt enklere veier opp, for denne
var jeg jammen glad for var merket. Ellers hadde jeg rota meg bort fort.
Heldigvis var det ikke meterhøyt gress og busker hele veien. Men det var
ganske bløtt nå.
Her var det enklere å se stien.
Masse flott sopp i skogen nå!
Den siste biten opp var veldig bra å gå.
Artig tre-sopp.
Naturens egen kunst.
En måtte gå litt rundt på toppen for å se utover. Det var en del trær som
sperret for utsikten.
På toppen var ikke akkurat tyttebæra modne. Men de blomstra fint hele veien.
Mer kunst. :O)
Og mer sopp.
Det var små bekker både her og der. Der de vanligvis var og alle andre steder også.
Jeg gikk en annen vei tilbake for å slippe å vasse gjennom søle og kratt
en gang til. Så da ble den en tur til til Lausetra.
Så nå skal jeg ikke hit igjen på en stund. *ler*
På lauvesetra bar vi på alle skidager på ungdomsskolen…. og handelsskolen…. har ikke vært der siden…… masse flotte bilder! 🙂
Så litt ufremkommelig ut den eh såkalte stien ja, men utsikten var jo helt flott.
sprek du.
Tok den late varianten av søndagstur jeg, ler, en tur ut i kajakken, vått der også.
Så fine bilder 🙂
Sofie Caroline Nilsen: Tusen takk!
Lykketrollet: Vått og god ryggtrim det!
Margrethe: Ja, da har jo du vært der en del ganger. :O)