Er det ikke rart at man ikke er så flink til å utforske nærmiljøet?
Eller er det bare meg?
Fredag var jeg på en topp som ligger noen få minutter unna
der jeg bor. Og selv om jeg nesten har vokst opp her,
har jeg aldri vært på denne toppen. Men se så flott utsikten er!
En kan se ut til havet på flere kanter.
Og selvsagt kan jeg se hjem.
Vel nede fra toppen, gkk jeg langs en kornåker. Plutselig ser og hører jeg at
noe er på vei mot meg gjennom kornet, men jeg ser jo ikke hva.
Jeg tenkte det var hunden til naboen eller noe.
Når det kommer ut av åkeren under halvmetern fra meg, ser jeg ett stripete
tryne kikke opp på meg. Men etter å ha tenkte seg om i ett par sekunder,
fant grevlingen ut at han plutselig skulle en annen vei. :O)
6 kommentarer
Hehe! Og så er jo det nærmeste egentlig så enkelt å ta en tur til! Jeg er som deg…. flotte bilder over flott landskap
Margrethe: Godt jeg ikke er helt alene. :O)
Flotte bilder av et fint sted
Er nok mange steder i nærområdet jeg ikke har vært også…har liksom et par “faste”steder en går til 
Litt skummelt å møte grevling da…men de er nok like redd for oss..heldigvis :))
IK bare deg nei.
Har topptur på campingen. Ligget der i 23 år, ennå ikke vært på toppen
lykketrollet: Jammen godt å høre. :O)
annebe: Jeg skal prøve å ta meg sammen og finne flere lokale plasser. Vi får ta det som en utfordring.
Grevlingen er nok like redd oss ja.