Lørdag ble det en aldri så liten gjoggetur.
Gjogge = jogge med små gå-pauser.
Og jeg måtte jo ta ett par bilder underveis også da.
Der er så hærlig høst akkurat nå.
Klar til halloween?
Er nesten litt svenskt over det her. :O)
Og selvsagt litt sopp.
Ha en suuuper dag videre!
Å være katt er slettes ikke lett. Bare det å finne seg ett bra sted å ta en lur.
En må finne plassen og styre en masse for å få den perfekt. Noen flytter
jo på putene hele tiden og legger dem helt feil.
Og så er det alltid noen som ser på…
Men alt strevet blir belønnet med en deilig lur da.
Slutt å kikke!
Når TV’n slutter å fungere, er det å se Poirot på Pc’n.
Alt for liten skjerm da, men det får til nød gå.
Etter at morderen er tatt så det er bare å slenge seg nedpå å kulen.
Kattene har det tøft. :O)
Klart det ble en tur på søndag.
En liten tur i Stavern denne gangen.
Selv om været ikke var helt topp, var det nydelig ute.
Litt kunst. :O)
Det var ett helt spesielt lys denne dagen.
Høsten er vakker.
Bittelitt sommer enda.
Jeg tror jeg tok ørten bilder utover havet denne dagen.
Lørdag var det kampdag.
For å ha sjans til å rykke opp, MÅTTE gutta vinne denne kampen.
Så spenningen gnistret i lufta mens de varmet opp.
Og publikum strømmet til.
Siden det var første filmdag av TV-serien om fotballgutta, var kamera på plass
når lagene entret banen.
Og selvsagt var det show som vanlig.
Gutta dominerte fra start, men fikk dessverre ett mål mot seg uti 1. omgang.
Men før omgangen var slutt, sto det 1-1.
I andre omgang var det en del frem og tilbake, og som kioskvakt fikk jeg ikke
med meg absolutt alt. Men VIP-tribunen hadde full kontroll!
Og det endte faktisk med 4-2 seier til gutta! YESSS!
Knallbra jobba!!!
Så champagnen ble åpnet og opprykks-teskjortene kom på!
Så får vi bare krysse fingrene for at dette holder.
En skikkelig årgangs-UFO er av pinnene.
Ett stort sjal strikket i Drops Loves You 3.
Det må fortsatt blokkes, men det er så godt som ferdig synes jeg.
Ett par deilig sokker i Järbo Raggi.
Og ett i ett garn jeg har glemt å notere. Pinne 3.
Ha en deilig søndag videre.
Denne helgen hadde jeg kraftig hodepine.
Og ikke søren om den ga seg da heller. Heldigvis har jeg en jobb hvor jeg
kan jobbe hjemmefra. Slik at jeg kan legge meg nedpå når jeg har behov for det.
Men søndag trodde jeg at det var en god ide å komme seg ut og få litt frisk luft.
Så etter en god dose tabletter, bar det ut. Og jeg hadde ikke noe vondt på flere timer da.
Usikker på om det bare var tablettene eller den flotte naturen og friske lufta sin skyld.
Det ble en fin runde i skog og opp på to topper.
Salsås og Fuglås. Og advarsel! Det er MYE sopp ute nå. :O)
Denne karen satt ikke stille 1 sekund, men jeg fikk ham med uansett.
Utsikten fra Fuglås.
Utsikten fra Salsås.
Hvilket soppbilde var det beste denne gangen?
Noen ganger tar himmelen bare pusten fra en.
Som vanlig ble det noen stopp på vei hjem.
Første stopp ble ved statuen av Gunnar Fridtjof Thurmann «Kjakan» Sønsteby.
Den var flyttet på siden de holdt på med å “pusse opp” på torvet.
Neste stopp ikke langt unna. Ren fotostopp.
Så gikk turen noen hundre meter over brua før neste stopp. :O)
En blomst tar vi med.
Men da ble det lang kjøring videre før vi tok en strekk på beina ved flotte
Heddal stavkirke.
Den har mange stilige detaljer om man kikker etter.
Og denne flotte rogna bare måtte bli tatt bilde av!
Så ble det en innkjøps-stopp på Gvarv. Siden de ikke hadde eplene jeg ville ha,
dro vi videre til bonden som holder til ved siden av Årnes Kafeteria.
Han har rette sorten og er kjempehygelig også.
Siste stopp før jeg var hjemme.
Så takker Lykketrollet for nok en flott tur!
På hjemvei ble det tid til en tur med Krossobanen også.
Krossobanen er Nordens eldste og mest originale to-tausbane
som fremdeles er i regulær trafikk. Man fraktes løpet av ca 4.5 min.
opp i 886 m.o.h. til øvre stasjon Gvepseborg.
Det var utrolig mye folk her denne dagen, men vi fant da en parkeringsplass
til slutt.
Så tuslet vi bort til bygget for å kjøpe billett.
Inne hadde de utstilt både ski og smøring. Denne har jeg ikke vært borti før.
Vi tok Tyttebæret opp.
Så bar det oppover.
Midtveis møtte vi Blåbæret.
“Fra utsiktsplatået øverst på stasjonsbygningen har man en storslått utsikt over hele Vestfjordalen,
Vemork og områdene for tungtvannssabotasjen, Gaustatoppen og innover Gausdalen.”
Det sier i allefall reklamen. Og en så da en masse. Men ikke like mye som vi så dagen før. :O)
På toppen var det også en restaurant med helt greit utvalg av mat til ok priser.
Utsikten var helt rå!
Det var også en liten utsilling der.
Fra toppen var det utallige turløyper. De skal nok testes ved en annen anledning.
Fin plass til å spise nista også.
Etter å ha nytt utsikten en stund var det bare å ta veien ned igjen.
En som var med på veien ned var ikke så veldig glad for turen.
Men alle kom vi trygt ned igjen.
Er man først på Rjukan, må man innom Vemork.
Man starter over broen. Og det er laaangt ned.
Reisefølget nektet å strikkhoppe ned enda jeg sa jeg
både skulle betale og ta bilder. :O)
Fra brua kan man se rester etter et lite kraftverk nede i juvet. Dette forsynte
Saaheim Kraftstasjon med strøm under oppbyggingen i 1915-16.
Det brant under innspillingen av «Heroes of Telemark» i 1964.
Det er ett imponerende bygg.
Med flotte vinduer.
Slik så det ut inne tidligere.
Glidefly på vei fra England.
Fergen…
Tyskere på vakt.
Sabotørene tar kommandoen.
Her er innsiden av fabrikken i dag. Se så flotte, flislagte gulver.
Historien kjenner vi alle.
